Dette er Alice Coltrane sitt første solo album, og er innspilt som en hyllest til en hennes nylige avdøde ektemann John Coltrane. Spirituell, og avant-garde, dette er ikke musikk for enhver anledning. Vi har Alice på piano og harpe, Jimmy Garrison bass, både Rashid Ali og Ben Riley på trommer og ikke minst Pharaoh Sanders på bass klarinett.
Albumet åpner med Ohnedaruth som skal være John Coltrane sitt kosmiske navn. Musikken her er søkende, lavmælt og improvisert. På grensen til behagelig å høre på, men blir kanskje litt kjedelig selv om det setter stemningen fint. Det blir mer som en litt lang oppbygging på albumet. Da er heller andre sporet, Gospel Trane langt mer inspirerende å høre på. og navnet er kanskje ikke så dumt dette åpner kanskje litt mer gospel aktig og som en hymne med ett groovy tema, før det hele sklir ut og blir langt mer avantgarde. Det er piano som driver musikken her og er det ledene instrumentet – selv om vi får plass til en lang trommesolo i midtpartiet av kuttet. Vi vender så tilbake til hovedtema som er meget stilig, og noe de kanskje bygget mer på. I want to see you, som avslutter a siden fortsetter litt mer i samme gate som åpningskuttet. Litt forglemmelig.
Lovely Sky Boat, åpner ikke helt uventet, litt i samme gata – men nå er harpa funnet og er bærende for melodien. Liker godt rytmeseksjonen her, er egentlig ett ganske tung komp – hadde vi byttet ut harpa med Tony Iommi hadde det sikkert vært ganske stilig. Men også denne føles litt retningsløst, og det føles litt uforløst. Det kan vel sies, om resten av albumet dessverre.
Superior Viaduct er ikke akkurat noe audiofilt selskap, og dette låter relativt digitalt. Grei plate, men er neppe noe som kommer til å slite ut stiften så greier meg nok lenge med denne versjonen.
1968 – Superior Viaduct 2014
