Neil Youngs første plate sammen med Crazy Horse, og den klassiske besetningen. Danny Whitten på gitar, Billy Talbot på bass og Ralph Molina på trommer.
Musikken er, sammenlignet med debuten langt mer rocka og Neil Youngs klassiske gitarlyd vrenger seg gjennom flere av kuttene på plata. Men også her er det flere akustiske spor som for eksempel Round & Round.
Rockerne Cinnamon Girl og tittelkuttet er blant de mest kjente – samt de to lange syrete jammene i Down by the River og Cowgirl in the sand, dette er onkel Neil slik som vi lar oss fortsatt fenge av nærmere 60 år senere. Først får vi Down by the river som avslutter a siden, som drar ut i drøye ni minutter. Gitaren åpner låten alene før bandet kommer inn og vi går rett på verset. Men det er jo de lange instrumental partiene som fascinerer, gitar soloer som drar ut over det stødig kompet til bandet – før vi lander trygt i verset igjen, etter at fire minutter har gått. Musikken er svevende, nærmest esoterisk og en introvert reise i det indre.
Cowgirl in the sand som avslutter b siden er noe av det samme, med sine 10 minutter lange spilletid. Det bygger på samme måte med en akkord progresjon fra moll til dur, slik som mye av musikken til Neil. Det er også en sårhet i musikken og ikke minst stemmen som kjennetegner Neil på sitt beste. Åpningsriffet er tungt og rått.
Flott album, som jeg må få på LP etter hvert.
1969 – 199x CD Reprise
