Pink Floyd – the Piper At The Gates Of Dawn

Debut plata til Pink Floyd er langt mer psykedelisk og upolert enn hva det skulle bli senere. Besetningen her er med Syd Barrett i front på gitar og vokal, Roger Waters bass og vokal, Richard Wright på tangenter og Nick Mason på trommer.

Allerede åpningskuttet er en av de mest anerkjente fra albumet, den syrete Astronomy Domine en av to låter som skulle figurere i livesettet til Pink Floyd i lang tid senere. Dette er også en av de lengre, syrete jammene. Heftig og spennende musikk. De kortere låtene, som f.eks. Matilda Mother kunne kanskje også passet inn på ett Love album, bare en mer engelsk versjon. Midtpartiet med orgel og måten melodiene spilles må nok også sies å høres noe the Doors inspirert, og the Beatles. Men alt er gjort på en særegen måte og det høres umiskjennelig ut som Pink Floyd.

Flaning gir veldig the Beatles asosiasjoner, men psykedeliaen og galskapen til Syd Barrett gir særpreg. Det er utstrakt bruk av klang og ekko samt annen eksperimentering på albumet. Når det kommer til låtskriving så er hele åtte av elleve låter titulert Barrett alene og det er interessant å se hvordan musikken forandret seg gradvis i takt med hvordan han faset mer og mer ut av tilværelsen.  Dette regnes vel som det eneste hvor han deltar aktivt på plata. Pow R Toc H er titulert hele bandet, og innehar ett groovy piano spill som nesten gang gi assisjoner til Jan Johansson.

Åpningen på b siden er i samme stil som første siden med ett lengre, psykedelisk jam som bestod lenge i live repertoaret, Interstellar Overdrive, en klassiker av en låt. Syrete og suggerende låt. Denne ni minutter lange instrumentalen glir sømløst over i den korte låta the Gnome, som handler om en fiktiv gnoms hverdag, På mange måter to ytterpunkter på albumet. Melodiene er sterke og står godt. En favoritt er Chapter 24 med sine alvorstunge stemming, og mye spennende tangent instrumenter.
Albumet slutter i samme stil som the the Gnome, med låta Bike – med sin humoristiske (?) tekst. I følge wikipedia er «..lyrical subject shows a girl his bike, which he borrowed, a cloak a homeless aging mouse the he calls Gerald and a clan of gingerbreadmen, because she fits in with (his) world» (!) Trenger kanskje ikke å utbrodere noe mer enn dette. Denne remasteren låter bra, står at det er hentet fra de originale analoge tapene, men mener å ha lest at det er noe digitalt her. Uansett låter det bra, og dette er nok ikke noe audiofil plate uansett. Solid utgivelse,

1967  – 2016 Pink Floyd Records

Psychedelic Rock

Related Posts