Nok en flott utgivelse fra Lee Morgan i tone poet serien. Musikerne på albumet består av Jackie Mclean op alto sax, Hank Mobley på tenor, Herbie Hancock piano, Larry Ridley bass og Billy Higgins trommer.
Det hele åpner med det ni minutter lange tittelkuttet. Ett meget stilig kutt som har noen flotte melodier og føles som en naturlig og gjennomtenkt komposisjon, i linjenotene sstår det «Its the happy-sad shout of the blues», og det er vel ganske passende. Piano soloen Herbie spiller midtveis i låta har ett flott groove. Ett høydepunkt av en låt. A siden består kun av to kutt, og tittelkuttet følges opp av den nesten like lange låt Our Man Higgins som også er ført i pennen av Lee Morgan, nok en fantastisk komposisjon i høyt tempo og vanvittig groove. Dette svinger, Soloen til Mclean er nok ett høydepunkt. Låten slutter såklart med en trommesolo, noe som må til mtp låttittelen. Lee Morgan hadde ett utrolig stort potensiale som musikker og bandleder, og det er synd at karrieren endte så tidlig.
B siden består av tre låter hvorav to er skrevet av Lee Morgan. Først ut er den lounge, bossonava aktige Ceora som er albumets korteste på 6 minutter og 20 sekunder. Hovedtema her er flott, med «twin blåsere» i beste Wishbone Ash stil. Behsgelig og drømmende kutt som gjør at lytteren senker skulderne. Neste låt ut er Harolrd Arlens Ill Wind en fin ballade, og en låt som skiller seg ut på albumet. Avslutning er mer i stil med låtene på første side og drar opp tempo igjen etter to rolige kutt. Nok ett stilig kutt fra Lee Morgan.
Nok en fantastisk utgivelse i Tone Poet serien, lyd og pressing er upåklagelig.
1967 – 2019 Tone Poet
Hard Bop
