Dette er San Rivers andre utgivelse som bandleder, men han har spilt med mange av de store musikerne i samtiden. Det er ingen små gutter han har med seg her heller, Freddie Hubbard på trompet, Herbie Hancock piano, Ron Carter bass og Joe Chambers på trommer. Selv spiller Rivers tenor saksofon, sopran saksofon og fløyte,
Alle kuttene er titulert Rivers, og først ut får vi den friske Point of many returns. Musikken kan beskrives som Avant-garde men er allikevel ikke så langt ute at det skremmer alle hard bop lytterne. Det er ispedd endel inspirasjon fra østlig melodier, som går litt på tvers av resten som gir låta og albumet ett særpreg. Andre kuttet Dance of the Tripedal fortsetter i samme spor, men er nok kanskje litt lenger ute. Bandet og kompet jobber og kjører ett flott groove under et lang og spennende solo parti fra Rivers. Det er ett spennende mellomspill i låta hvor instrumentene brukes mer som effekter og de eksperimenterer før trommene kommer inn igjen og det blir litt ett kaotisk og heftig parti. Utfordrende og fascinerende. Stødig spill av Ron Carter gjennom det hele.
Euterpe åpner B siden forsiktig med Solo spill fra Hancock på piano før resten av bandet kommer inn. Forførende tema, og her spiller Rivers fløyte. Relativt nedpå kutt. Også her er inspirasjonen fra Østen og India markant. Flott nærvær i musikken, lyden og snerten i trommene er fantastisk. Fjerde og sists kutt starter som ett fyrverkeri, her er tempo skrudd opp flere hakk og blåserne drar igang med noen heftige melodilinjer. Dette er nok min favoritt kutt på albumet. Igjen er det nærvær og en nerve i musikken som mangler sidestykke. Dette kuttet briljerer Herbie Hancock og lyden i piano er enestående.
Som vanlig en meget god pressing i Tone Poet serien. Lyden er meget god, og ett sterkt musikalsk album.
Blue Note Tone Poet 1967 2019
Free Jazz, Avant-Garde
