Legendarisk album, som virkelig var banebrytende. Regnes kanskje som den første progressive rock plata, med sin fusjon av rock og symfoniske elementer. Spilt inn med London Festival Orchestra og fortellerstemme er dette noe som har satt standarden for mye som kom senere. Albumet er delt inn i sjudeler, hvor enkelte av delene har flere låter/partier som er titulert med egne titler. Det starter med the Day begins og avsluttes med the Night.
Albumet begynner rent orkestralt med stemningsskapende instrumentering. Første rocke låt kommer i Dawn som er en neddempet ballade hvor symfoniorkesteret primært holder seg i bakgrunnen og utfyller versene fint. Vi hører også mellotron her. Hele albumet er veldig gjennomført og helheten mellom rocken og orkesteret fungerer veldig bra. Morning er en litt mer uptempo kutt med marserende tema. Fine og finurlige melodier, og Ayreon har nok unektelig latt seg inspirere av dette. Den mer hektiske Lunch Break avslutter a siden denne er langt mer symfonisk. Her er samspillet med orkesteret og bandet tydelig. Stilig og små psykedelisk kutt. Noe av vokalen og harmoniene kan minne om Pink Floyds Piper at the gates of Dawn. Variert kutt, noe som også gjenspeiler plata.
Tuesday afternoon åpner b siden, og dette var ett singelkutt når den kom. Melankolsk og vakker. Flott stemningsskapende spill på mellotron. Låta glir inn i Evening som er ett høydepunkt på plata, dunkle stemninger og psykedelisk med ett beatlesk refreng. Det er en del Beatles i musikken på plata, uten at det føles ut som en kopi eller forstyrrende. Spesielt sangharmoniene og det britiske som gjør dette. Siste del av Evening, sunset og twilight time er stilige kutt. Rytmisk og ett groove som skiller seg ut på plata. Flott instrumentering og det symfoniske bidraget er prikken over i’en her. Twilight time kunne nesten vært en metal låt, hvis det han hadde hatt litt heftigere lyd på gitaren. Psykedelisk og fint. Igjen er det melodilinjer og stemninger her som progbandene har stjålet siden. Plata avsluttes med The night, som består av blant annet Nights in White Satin som ble en hit for bandet i samtiden. Ett kutt som i praksis står som en oppsummering av plata.
Alt i alt en meget bra plate, med stor variasjon og en helhetlig produksjon. Nydelig pressing som alltid fra Speakers Corner.
1967 – 1998 Deram/Speakers Corner
