Denne plata har blitt beskyldt for å være Stones sitt tilsvar til the Beatles sin Sgt pepper, og det er kanskje noe sant i dette. Dette er psykedelisk og eksperimelt men ikke på langt nær av kvaliteten til nevnte album. Det virker litt retningsløst. Albumet består av 10 kutt jevnt fordelt på plata.
Aredje kuttet in Another land er en veldig atypisk låt i den forstand at det er en av kun tre Stones låter hvor Bill Wyman er titulert som låtskriver alene. Det er også den eneste hvor Bill Wylam har hovedvokalen på egenhånd. Det er ett små stilig kutt med flott melankolsk tema spilt på harpsichord. Låta avsluttes med snorking, som kanskje gjenspeiler plata. Høydepunktet på A siden er nok kanskje 2000 man, en noe mer rett fram og kort rockelåt.
Det er b siden som er klart sterkest, og åpnes med den flotte balladen she’s a rainbow. Strengearrangementet er skrevet av John Paul Jones. Nok en ganske atypisk låt, som er en av få låter som bandet anerkjenner idag. En låt som f.eks. Gomper fungerer ikke i det hele tatt, virker mest som tilfeldig klimpring med innslag av sitar, bongo trommer og fløyte. Helheten er fraværende. 2000 light years from home derimot er ett stilig kutt, og denne er som tittel kan indikere forut for sin tid. Apningsriffet kunne sklidd rett inn på ei uncle acid plate. Dronete og syrete rockelåt med kledelig mellotron og koring. Tøff låt.
Fin pressing, men musikken er jevnt over ganske svak og ujevn. Siste plata før gullperioden.
1967 – 2022 Abko mono
