Denne legendariske platen fra Love er ett av høydepunktene i samlingen og definitivt en av de beste psykedelia albumene. Det skulle vise seg å bli siste utgivelse før Arthur Lee sparket alle og fortsatte med nye medlemmer. Allerede åpningen med Alone again or er ett skikkelig høydepunkt med flott strykerarrangementer. A house is not a motel holder ett høyere tempo, men føles allikevel mer melankolsk. En virkelig perle og nydelig psykedelisk soloparti på gitar.
Det melankolske er gjennomgående på plata, og gir plata ett særpreg. Tredje kuttet, balladen andmoreagain forsetter den høye standarden med et flott strykerarrangement. Vakker låt. Fjerdekuttet har visstnok Neil Young bidratt med arrangering av låta. Litt mer rocka, nesten litt the Who vibber på denne. Old man som man kanskje skulle tro Neil hadde bidratt på er nok ett høydepunkt. Akustisk gitar og strykere, krydret med en enkel piano melodi gjør dette magisk. Den mer dronete the red telephone er nok en psykedelisk perle som avslutter første side.
Dette er en av de platene hvor man kan trekke frem stort sett alle låtene, da helheten og alt holder Ett meget godt nivå. Den mer folk aktiv åpningen på B siden med den smekre låttittelen Maybe the people would be the times or between Clark and er en noe Latin inspirert og fengende låt. Låten har en drivende rytme og toppes med en trompet soli. B siden er kanskje hakket svakere, noe som bidrar til at albumet ikke får full score. Gitarsoloen på Live and let lie er hissig og kan kanskje minne om George Harrison – hvis det hadde vært lagt til noen baklengs loops her.
I konisk plate omslag og musikken har fått ett høyt aktet ettermæle til tross for at den floppet når den kom. Ganske bra lyd og pressing. Hadde såklart vært gøy
1967 1971 Tyskpressing Elektra
