Denne plata ble innspilt i 1966 men opprinnelig først utgitt i 1984. Dette er Tone Poet versjonen utgitt i 2020. Bra besetning på denne, Hank Mobley – Paul Chambers – Billy Higigns og Cedar Walton på piano. Det åpnes med A pilgrim’s funny farm, ett fint kutt som er relativt rett frem bop men med mye flotto solopartier, spesielt sax soloen til Mobley fenger. Tittelkuttet er ett nydelig kutt, med ett litt funky hovedtema og både inspirasjon fra østen men jeg tenker også rytmer fra latin amerika. Blåserne spiller noen forførende og engasjerende melodier. Ett høydepunkt på plata.
Is that so? Som åpner bsiden er ett stilig kutt hvor alle får spilt soloer i en call and response form, før det avsluttet av en smakfull duo av Mobley og Morgan. Davisamba leverer opp til navnet, noe som ikke nødvendigvis ikke er ett høydepunkt for meg. Balladen What now my love derimot er ett flott kutt. Nydelig og lyrisk spill av Lee Morgan. Avslutningen Once in a lifetime er mer i gata til tittelkuttet og Jazz Messengers. Det er kanskje mangelen på Art Blakey som trekker noe ned. Fin avsluttning.
Bra plata, men når ikke helt opp til Lee Morgans beste. Lyden er bra, men er heller ikke helt i toppsiktet i denne serien. Pressingen er upåklagelig.
1966 – 1984 – 2020 Tone Poet
