Beatles var sjeldent redd for å gå nye veier, og oppfølgeren til Revolver var noe helt nytt, og også her begynner psykedeliaen å gjøre seg bemerket. Det er en del teknologiske nyvinninger på albumet, som wah-wah pedal og fuzzbokser, eksperimentering med leslie og ikke minst mellotron, flanger og ekko. Det er ett spekket album, fult av velproduserte og flotte låter.
Tredje kuttet Lucy In the Sky with diamonds er blant de mest kjente med psykedeliske og surrealistiske tekster. En flott John Lennon låt. Alle kuttene bortsett fra åpningen på side B er kreditert Lennon/McCartney – men det er tydelig hvem som er hovedkomponisten på de forskjellige kuttene. Tekstene på albumet er også kommet langt siden det mer tradisjonelle «boy meets girl» fra de tidligere albumene, her er mye åpnet for tolkning, ispedd en god dose surrealisme og flyktighet. Omslaget er noe av det mest ikoniske i rockehistorien og fortjener en artikkel for seg selv.
She’s leaving home viser McCartney i barokkhjørnet, her er det strykere og harpe-. Mike Lander skrev ned arrangementet da George Martin var opptatt når Paul var i sonen. A Siden avsluttes med Being for the benefit of Mr Kite!, en av de mer komplekse kuttene på albumet. Lennon ønsket å skape en atmosfære av karneval og sirkus, noe de absolutt har fått til – her er det mye å ta tak i og utforske, ett meget spennende kutt.
Kuttet som åpner B siden er umiskjennelig ført i pennen av Harrison. Innspilt som den eneste Beatle, samt en knippe indiske musikere er dette drapert i sitar og Østen. Dette følges opp med ett par flott popkutt skrevet av Paul.
Albumet avsluttes med en höjdare i form A Day in the life, kanskje min favoritt på albumet. Flott oppbygning og psykedelisk midt parti, omkranset av John Lennons melankolske melodilinjer og sang.
Ett nærmest fullkommet album, kunne skrevet mye mer her, men poenget kommer nok frem.
Lyden er fin, kunne vært artig med en UK original
1967 Svensk stereo pressing
Rock
