Ben Webster en artist jeg ikke har hørt altfor mye på, kjøpte denne ved en tilfeldighet for ett par år siden, mot bedre viten da dette er en forferdelig Jazz Wax utgivelse. Musikken derimot, er en flott overraskelse. Originalt utgitt som «the Consummate Artistry of Ben Webster» på norgran, usikker på hvorfor all reutgivelser har annet navn fra og med utgivelsene på verve 1957.
Plata starter med den vakre Tenderly, med følsomt spill på sax. Går videre til en låt Webster har skrevet selv, Jive at six – langt mer opptempo og svingene, noe som gir meg mindre å høre på. Generelt liker jeg det bedre når han roer ned, slik som på Duke Ellington låta Don’t get around much anymore. Er to kutt skrevet Ellington her, begge er flotte å høre på.
Mange kjente musikkere fra tidsperioden, som har spilt med alle de store deriblant Ellington og Billie Holliday. Verdt å trekke frem er pianisten Oscar Peterson, Barney Kessel på gitar og Ray Brown på bass.
Lpen kommer med to bonusspor som ikke var på den originale utgivelsen.
Lyden derimot er ikke mye å skryte av på plata. Låter tynt, og er mest sannsynlig en needle drop fra CD. Kunne tenke meg å kjøpe en tidlig monopressing av denne.
Jazz – Cool
29/09/19
