Dette er Chet Bakers debut plate som sanger, hans stemme er omdiskutert, men dette låter veldig bra. Albumet består utelukkende av standard låter, uten at det gjør noe. Hans stemme passer veldig bra til låtutvalget, og det fleste låter er relativt dempet og blå. Det er noen romantiske låter, men det låter mer bittersøtt og lengselsfullt, for ikke å se melankolsk. Han har ikke akkurat en skolert og stor stemme, men det hangler seg mellom og tilfører sjel til låtene.
Dette er en plate for de sene nattetimer, flott album på alle måter. Den er inkludert i Grammy Hall of Fame. Hvis jeg skal trekke frem en låt så er kanskje Time After Time den låta som sumerer opp plata best. Den inneholder også flott trompet spill. Når det er sagt er dette en plate som kan sees som en enhet.
Plata er utgitt på Tone Poet serien fra Blue Note, i mono, remasteret fra de originale analoge opptakene. Flott innpakning og låter fantastisk.
Jazz – West Coast Coo
1954 – Tone Poet 2020 22/05/20
