Femtitalls big band jazz er ikke noe jeg har stor oversikt over, dette er den eldste utgivelsen i samlingen. CD repress fra 2010, i en boks med totalt 25 jazz klassikere. Platen starter med en original låt skrevet av trommeslageren Louie Bellson, Skin Deep. Svinger skikkelig og med en heftig trommesolo, med doble basstrommer og det hele. Han er kreditert som oppfinneren av doble basstrommer, så her har de fleste metaltrommeslagere indirekte inspirasjon. Generelt ingen storkonsument av trommesoloer, men dette låter bra og er ett historisk dokument. Videre går platen i the Mooche, skreve at Duke og hans manager, Irving Mills. Her roes det ned, med muted trumpet og det hele. Skrevet i 1928. Fin låt, med en klassisk feeling. Take The A Trian, er en jazz standard skrevet av Billy Strayhorn og eneste låt med vokal, utført av Betty Roche. Ikke min type jazz, men en grei låt. Heftig temposkifte på slutten.
Selv om alle låtene er relativt lange, klokker Tone Parallell to Harlem in på nesten 14 minutter, låt skrevet av Duke Ellington. En flott låt som gir assosiasjoner til klassisk musikk. Platen avsluttes med Perdido en jazz standard skrevet av Juan Tizol.
Syns de to første låtene er klart beste, før det dabber litt av. Tar seg litt opp igjen på slutten, men da har jeg mistet litt interessen underveis. Fin plate å ha, men blir neppe spilt altfor mye fra start til slutt. CD repressen inneholder to ekstra nummere med rundt 30 min spilletid. Lyden er bra, men coveret er som følge av boksen kun ett tynt papp omslag.
Jazz – Big Band
1951 – CD – The Perfect jazz collection 2 box 2010 04/08/19
