Denne platen er ett lite tilbakesteg når det kommer til det progressive og melankolske, og musikken er nok både litt lettere og litt kjedeligere enn på de foregående albumene. Men det er mye deilig mellotron og fine melodier her også. Albumet har en forteller stemme jeg ikke syns fungerer veldig bra, og den hadde nok vært bedre uten.
I likehet med de tidligere albumene er også dette ett konsept album, dog noe løsere i konseptet. Enkelte kuttene er rett frem rockelåter, og ikke helt de vi forventer eller ønsker fra Moody Blues. Ett av høydepunktene på plata får vi i Are You Sitting Comfortably som er litt mer klassisk moody blues. Relativt melankolsk og lavmælt, atmosfærisk kutt. Akustiske gitarer og harmonier. Jeg er også veldig svak for Have you heard 1 og 2, veldig behagelig og smått psykedelisk rock. Slutten av B siden heiser virkelig standarden på plata.
Lyden er fin, men plata er nok ikke i den beste tilstanden. Uansett flott 69 engelsk pressing.
1969 Deram UK
