Legendarisk «live» album, som kanskje ikke er så veldig live allikevel Omslaget på plata er også klassisk, og i tillegg er albumet godkjent av Hell’s Angels.
Det hele åpner med en helt grei rockelåt i Combination of the two, som kanskje blir litt repeterende. På denne er det Sam Andrews som tar seg av vokalen. Men det er vel liten tvil om at det de mer bluesa kuttene med Janis Joplin i front som gjør plata. De resterende tre kuttene på A siden holder langt høyere klasse. Først ut får vi I need a man to love som er en midtempo blues rocker, som har ett fint groove og flott gitarspill. Gerswhin låta Summertime er en rå versjon hvor Janis er stjerna samtidig som det også her er flott samspill med gitaristene. Nydelig og mollstemt låt. Første side avsluttes med en av de største hittene til Janis, Piece of my heart, som er langt mer uptempo og fengende i så måte. Flott dynamikk i låta.
Turtle blues åpner b siden, som er en relativt standard akustisk blues låt med noe innslag av piano, ikke en låt som gir meg all verden. Skrevet av Joplin. Oh, sweet mary er litt mer psykedelisk og variert. Mer drømmende kutt, med noen fine melodilinjer på gitar og en tidvis Geezer Butler bass. Det høres ut som gitaren spiller på en SG også, så får litt tidlig Black Sabbath følelse av hele låta. Stilig kutt, som er forholdsvis instrumental. Høres også ut som det er noe sitar i bakgrunnen, men kan være effekter på gitaren. Albumet avsluttes med den ni minutter lange Ball and Chain som er klassisk Blues. Dette er vel faktisk det eneste kuttet som er spilt inn live. Relativt standard låt, men den fungerer meget bra. Slående likhet mellom Janis Joplin og dagens Beth Hart. Denne låta har nok garantert hun en versjon av også.
Lytefri pressing, men noe audiofil plate er det ikke. Musikalsk er det ei god plate men er nok ikke det som vil bli spilt mest hos meg.
1968 Re 1970 USA
