Den første Jeff Beck plata, bestående av ett knippe Blues rock låter. Med seg i bandet er Rod Stewart på vokal, Ron Wood på bass som senere selvsagt er mest kjent som gitaristen i Rolling Stones og Mick Waller på trommer.
Albumet regnes som kanskje det første Heavy Metal plata, da den kom noen måneder før den første Led Zeppelin plata. Det åpner rett på med Shapes of things som er en re arrangert versjon av Yardbirds låta med samme navn. Dette er blues, med en liten dose psykedelika, musikalsk syns jeg det høres både ut som tidlig Zeppelin og Black Sabbath. Det er mye energi på plata. Vokalen til Rod Stewart fungerer meget godt, og er milevis unna sviskene han ble kjent for senere. You Shook me er ifølge Jeff Beck «the rudest sounds, intended for listning to whilst angry or stoned». Er nok endel som overgår denne idag, men er ett heftig kutt. Kanskje ikke det mest heavy kuttet, men gir meg assosiasjoner til f.eks Mistreatet med Deep Purple og dens like. Ett tungt blues groove, og nydelig gitar spill. Det er vanskelig å ikke nevne gitarspillet som virkelig er det som hever plata og setter Jeff Beck på lista over de største gitaristene noensinne, som kanskje aldri fikk den annerkjennelsen som han fortjente. Ol`man river som avslutter A siden er ett høydepunkt i mine ører, som er i noe av samme gata som den foregående låta, men med rått Hammond spill av ikke ukjente John Paul Jones.
Greensleeves åpner ballet på B siden med vakkert spill på akustisk gitar, som fungerer som ett flott mellom spill før det braker løs med Rock My Plimsoul som igjen er en tung blues. Groovy og nydelig gitarspill. En gitarist som Steve Vai har nok noen timer med pugging av Beck sitt eminente gitarspill. Beck`s bolero er en en instrumental med svevende gitarsoli. Smakfullt og spennende. før den sklir sømløst over i ett mer rocka parti. Plata avsluttes med rockeren I ain`t superstitious, tungt inspirert av Howlin Wolf. Dette fungerer meget bra.
En fin Australsk pressing av denne, som fremstår i meget god stand. Finnes vel noen audiofile versjoner av denne som kan være interessant å sjekke ut men artig med en 68 pressing i denne tilstanden. Flott, proto heavy plate.
1968 Australia Columbia pressing
