Dette albumet består av standarder og er utelukkende instrumental. Ikke smågutter som er med i På denne plata står Jagger/Richards oppført som låtskriver på alle kuttene. Dette er IS versjonen og mangler derfor de to store singelkuttene. Variert plate, men noen streite rockere og mer eksperimentell psykedelia. Back street girl er en fin liten låt, med vibrafon og harpsichord. Men utover over den litt spenstige instrumenteringen når ikke denne helt opp til Stones på sitt beste. Høydepunktet på A siden er kanskje den noe mer melankolske softrockeren She smiled sweetly, men dette er ei ganske lett fordøyelig og forglemmelig Stones plate, en nedtur etter Aftermath.
Albumet rangerer høyt på topplistene til Stones kjennere, så det er nok noe jeg ikke forstår her. Dette er siste ordinære albumet hvor det finnes en UK og en US versjon. B siden starter litt friskere med en fengende tominuttslåt All Sold Out. Kult kutt. Please og home har litt Sympathy for the devil vibber, og noe smått psykedeliske effekter på stemmen til Jagger. Føles litt datert.
Står seg nok som den svakeste sålangt i Stones diskografien, i mine ører. Pressingen og lyden er bra som i resten av boksen.
1967 – 2023 Mono
