Den naturlige oppfølgeren til Jazz på svenska består av en lignende ide, men her er det russiske folkeviser som har blitt utsatt for jazzifisering. I tillegg er det ikke bare Jan på piano og Georg Ridell på bass, men bandet har blitt en trio med Egil Johansen på tormmer. Det er også tidvis innslag av trumpet, tenorsax og ikke minst Arne Domnerus på klarinett. Dette løfter plata i mine ører. Mystikken og melankolien er til å ta å føle på.
Tredje kuttet Stepp, min stepp er en av mine favoritter. Rolig, melankolsk spill mens trommene svinger på ett lavmælt men frenetisk vis. Piano til Jan følger etter hvert Egil Johansen sitt eksempel og drar i gang en heftig solo. Det går en kosack er en sørgmodig og fin låt som både den og åpningen på B siden, Mellom bränta stränder kunne glidd rett inn på jazz på svenska. Nydelige låter. Den lekne, Jag broderade til gryningen kunne bare vært på dette albumet, morsomt og fengende kutt. Avsluttningn i ströva omkring er en litt atypisk låt på albumet, selv om det umiskjennelig Jan Johansson spill. Dette er ett rent pianospor.
Selv om jeg ga Jazz på svenska 8,5/10 syns jeg denne er noe bedre. Fin pressing. Det er en del hull i Jan samlingen, og det må jeg gjøre noe med.
1967 Megafon Swe
Jazz
