The Doors sin andre plate består av en blanding av «leftovers» fra førsteplata og noen nye kutt. Kommersielt slo ikke denne plata like godt an, men det er mye bra musikk her. Albumet er nok som helhet litt mer nedpå i forhold til debuten, men allerede i tittelkuttet får vi spennende spilling på Moog fra Morrisson, som noe av det tidligste innspilte av instrumentet.
Musikken er som tidligere en salig blanding av psykedelia, blues og barokk inspirert pop. Jeg liger godt Unhappy Girl, en av de mer psykedeliske kuttene. Orgehelt her er spilt bakvendt, og avspilt reversert.
Ett annet høydepunkt er Moonlight dive, en off-beat blues låt med tekst som handler om å drukne noen. Kul bottleneck gitar. Faktisk den første låta de skrev. People are strange åpner B siden, ett av to singelkutt, en ganske lett kabaret aktig låt, groovy og med klassisk Morrison tekst. Også dette albumet avsluttes med ett langt kutt, When the musics over, låta har ett fint groove, og noe repeterende preg ikke helt ulikt slik som the End.
Lyden er ikke så bra på denne, men er også en langt billigere pressing. Den er uansett mer enn godkjent. Liker coveret godt.
1967 Elektra – 2017 Mono
Rock
