På dette albumet har Miles med seg Wayne Shorter på sax, Herbie på piano, Tony Williams på trommer og Ron Carte rpå bass.
Albumets andre kutt, Circle er en nydelig låt som sjefen selv har skrevet. Men det er minst like Herbie Hancock som skinner på dette kuttet med fortryllende piano spill. Denne balladen er virkelig an de beste Miles har spilt og det hele avsluttes med Miles sin hese stemme, See how that sounds, Teo!
Wayne har skrevet tre av albumets låter, og den nesten ti minutter lange Footprints avslutter a siden, noe som står seg som en av hans beste komposisjoner. Rytmen er tilsynelatende enkel, men hypnotiserende mens blåserne viser seg frem på en smakfull måte. Låta bruker tid, og bygger seg opp. Stilig kutt. Mystikken forblir uløst når williams og Carter fører låta i mål.
Wayne Shorters siste bidrag, er første kutt ut på B siden litt mer generisk dette, men svinger greit – men i lys av de foregående kutten når den ikke helt opp. Freedom Jazz derimot fungere langt bedre. Den lever opp til navnet, lekent og rytmisk som man kan høre igjen og igjen.
Alt i alt ett meget bra album, som på sitt beste er det aller ypperste, og som ikke har veldig dype bunnpunkter.
Lyden og pressingen på speakers er som vanlig upåklagelig.
1966 – Speakers Corner 04/12/22
Jazz – Hard bop
