Litt av ei plate, dette høres ikke ut som noe annet. Besetningen er Lee Morgan trompet, Grachan trombone, Bobby Hutcherson på vibraphone, Anthony Williams trommer, Boh Cranshaw bass og Jackie McLean på alto sax. Alle fire kuttene er komponert av Grachan.
Åpningen sjonglerer mellom hard-bop og avantgarde, det er mørkt og mystisk. Glem de vanlige fire flate, her bygges det hele opp etter stemning og helhet. Er ei slags ødeøy plate dette som man kan utforske i det uendelige. Får tidvis litt Badalemti vibber.
Det er vanskelig å trekke frem enkelte låter her da det er helheten og stemninga som betyr noe. Coaster som åpner B siden er nærmere bop enn fri jazz er en nydelig låt, uptempo og med flotte melodilinjer. Lee Morgan er kanskje på sitt beste på dette albumet. Plata avsluttes med Monk in Wonderland som leverer opp til navnet.
Lyden og pressingen er upåklagelig.
1966 – Blue Note Classic Series 2022 26/12/22
Jazz – Avant-garde
