Oppfølgeren til den meget gode sidewinder. Her har Morgan med seg Joe Henderson p åtenor, Ronnie Matthew på piano, Victor Sproles bass samt Billy Higgins p åtrommer.
Albumet starter med tittelkuttet, det litt funky, blues låta skrevet av Andrew Hill. Får litt bossanova light følelser her. Neste kutt blir Lee Morgan originalen Desert Moonlight, som fungere langt bedre i mine ører. Som tittelen indikerer får vi spill som gir følelsen av ørken og kanskje Tijuana Moods. Flotte partier og temaer i dette kuttet. Gnistrende pianospill. Men syns også denne låta er litt flat, savnder de store utblåsningene.
B siden starter med andre og siste Lee Morgan origianl, Eclipso. Denne også har en bossa-nova følelse, men har mer energi enn Andrew Hill kuttet. Neste kutt er skrevet av tidligere bandkollega fra da Lee spilte med Jazz Messengers, Wayne shorter. Kjapp låt i ¾ som skiller seg ut, noe som er positivt på albumet. Siste kuttet er skrevet av Rudy Stevenson. En ballade skrevet til minne for Billie Holiday, balladen Lady. Dette er noe Morgan er god på, sårt og vakkert spill.
Lyden på BN80 er bra men ikke på samme nivå som Tone Poet eller classic series. Ingen höjdare av Lee albumene i samlinga, men helt OK.
1962 – Blue note 80’s series 31/07/22
Jazz – Hard bop
