Bandets tredje album skiller seg litt ut fra de foregående, da det er mindre lange jammer og mer korte og konsise låter. Det er også en dose med Country and Western, slik som også Grateful Dead leflet med på tiden. For i utgangspunktet er også QMS ett psykedelisk band.
Allerede andre kutt, Flute Song, er ett høydepunkt på plata med sin sarte sang og dempede åpning bestående av akustisk gitar og piano. Det er her hvor de er på sitt beste, i mine ører. Enkelte kutt er rett frem folk rock, eller nærmest Americana og det er her hvor de er minst spennende. Pianoet spiller en viktig rolle på hele plata, og bidrar positivt både til å utflytte men også som ett fremtreden melodiførende instrument. Men det er en god svisker her også, blant annet Flashing Lonesome som gir meg veldig lite. Albumet avsluttes med en over ni mutter jam, so nok ligner mer på hva de bedrev på de tidligere platene, Edward (the Mad Shirt Grinder). Igjen er det piano som tar føringen, i ett mer groovy kutt. Kanskje mer progrock enn psychedelisk – før det sklir mer ut mot slutten. Fin instrumental.
Lyden på plata er helt grei på denne engelske repressen. Usikker på om det finnes gode innspillinger av denne. Alt i alt en god plate, men kanskje ikke helt etter min smak.
Capitol 1969 Eng – Repress
