King Crimson´s sitt debut album er utvilsomt ett av tidenes mest innflytelsesrike og «beste» debut album. Bare det angstfylte omslaget gir ett frempek på musikken og stemningen på albumet, og vitner om noe helt nytt.
Albumet starter med den hektiske, støyende og fantastiske 21st Century Schizoid Man. Musikken er mørk, surrealistisk og eklektisk. Åpningsriffet er tungt, og innehar ett heftig driv før galskapen tar over. Teksten skal være en kritikk av Vietnam krigen. Besetningen med Robert Fripp på gitar, Ian MacDonald på ymse blåseinstrumenter, mellomrom og orgel, Greg Lake på bass og vokal, Michael Giles på perkusjon. Samt Peter Sinfield på tekst og illuminasjon (!) skulle dessverre ikke vare lenge, men på dette albumet er det en helt unik stemning.
Oppfølger låta kommer i I Talk to the Wind er en helt annet komposisjon, med sin vakre og fredfulle stemning. Jazz trommene bidrar til å gjøre låta proggete, og dette er nok helt sikkert en inspirasjon til de fleste Canterbury band.
A siden avslutter med Epitaph, en dystopisk låt som drukner i mellotron. Dette er vakker og dyster musikk, og stemningen av håpløshet og ødeleggelse er til å ta og føle på gjennom hele låta. Den nakne stemmen til Greg Lake, kun akkompagnert av bass og trommer før mellotronen og gitaren til Robert Fripp melder sin ankomst er stemningsfullt og sårt.
Moonchild åpner B siden, i likhet med flere låter er denne delt inn i flere deler. Den først the Dream er flott ballade på 2,5 minutter før det glir over meget eksperimentell og heftig jam i the Illusion. Det er søkende og lekent, og varer i nærmere i 10 minutter. Dette er mer frijazz enn rock.
Det hele avsluttes med tittelkuttet. Denne er langt mer progrock igjen, og ligner nok nærmere åpningskuttet, men ikke på langt nær så frenetisk. Teksten er mer ute her, og det er igjen mye mellotron som fargelegger stemningen. Det er også her ett litt mer eksperimentelt midtparti, med mye fløyte som driver låta før den går over i en slags konklusjon igjen mot hovedtemaet i komposisjonen.
Lyden på denne 200grams pressingen er meget god, musikken kan knapt bli bedre. Den første observasjonen av King Crimson står igjen som en påle i musikkhistorien.
1969 2010 Eng Discipline Globile Mobile
