Jethro Tulls sin andre plate, er ett stort steg fra den første blues plata, til lyden vi forbinder med bandet i dag – selv om det fortsatt er mye blues rock å spore i soundet enda. Det er også første album hvor Martin Barre spiller gitar. Alle kuttene er skrevet av Ian Anderson.
Åpningen i A New Day Yesterday har solid forankring i bluesen og er således ikke veldig spennende i denne sammenhengen. Den påfølgende Jerry Goes to Leicester Square derimot er ren folk rock og ett kult kutt. Den mest populære låta på albumet er nok Bouree som er en omskriving av Bachs sin komposisjon. Stilig jazza versjon. Back to the family er ett av platas hardeste kutt, og gir assosiasjoner til Aqualong. Ett av høydepunktene på plata. Avslutningen på a siden, Look into the sun, er umiskjennelig Jethro Tull basert på akustisk gitar, vokal og piano. Nothing is easy drar i gang B siden, og er nok ett mer blues rock orientert kutt. Ikke noe som løfter plata. B siden fortsetter litt i samme spor som a siden, med kanskje litt slapper låter. Reasons for waiting er sukkersøt ballade, men allikevel er det noe med stemmen til Ian Anderson og hans tone valg som gjør at dette ikke blir en sviske, men derimot ett fint kutt.
Lyden på denne tyske pressingen er bra, og omslaget har det klassiske popup gimmicken. Klassisk album, selv om låtskrivingen ikke er helt på høyden enda.
1969 1973 Chrysalis Ger
