Dexter Gordon gir albumet en imponerende klang med sin saksofon. Mens jazzverdenen beveger seg mot friere former, leverer Dexter et solid hard bop-album. Det består av fire lange spor, hvorav tre er originaler. «Those were the days» av Boris Fomin er det korteste sporet på 8:02.
Albumets høydepunkt er «Montmarte», som svinger eksepsjonelt med en heftig groove fra hele bandet. Oppkalt etter den danske jazzklubben hvor Gordon tilbrakte mye tid på sekstitallet. Denne følges opp av the Rainbow People som er ett litt mer nedpå kutt, uten at det på noen måte er en ballade.
Stanley the streamer åpner b siden med sitt lystige hovedtema og fengede spill. Allikevel er nok dette platas mest forglemmelige kutt. Avslutningen er i nevnte Those Were the days. En flott versjon av låta som Mary Hopkins gjorde kjent samme år. Seig og lyrisk.
Pressingen er lytefri og det er en fyldig og fin lyd på plata.
1969 – 1987 OJC Prestige Usa
