Originalt utgitt under navnet playboys in1957, skapte det Playboy inspirerte coveret noe kontrovers og trusler om søksmål fra Hefner derfor er senere utgivelser fått dette navnet, etter åpningskuttet. Blant de mest kjente musikerne her finner vi Art Pepper og Carl Perkins.
Fem av kuttene er skrevet av Jimmy Heath mens devresterende to er signert Art Pepper. Disse gutta er definitivt cool og musikken oser selvtillit. Dette låter bra. Det er fengende, og spilleglede. Musikerne utfyller hverandre og solopartiene glir sømløst sammen. Som vanlig med Chet er det ikke altfor utfordrende, men dette er så samspilt og givende å høre på at det ikke legger noe demper på opplevelsen.
Albumet er i sin helhet instrumentalt. Åpningslåta på B siden, For Minors Only er en frisk start, med blåserne i føringen samt ett heftig trommeparti. Ett av favorittsporene på albumet er Art Pepper låta Minor-You med sine messingharmonier og usedvanlige coole stemning. Soloen til Art er også fantastisk, mens kompet går utrettelig i bakgrunnen. Virkelig nydelig jazz låt, og soloen til Chet som trekker frem smilet på lytteren med gir breftelse på hvorfor man har dykket ned i dette ormehullet.
Tone Poet låter som alltid bra, men på ett eller annet tidspunkt må jeg få tak i playboy versjonen.
1957 – 2022 Tone Poet
