For ett fyrverkeri av en plate. Her får vi Tyner på piano, Elvin Jones på trommer, Joe Henderson tenor og ikke minst Ron Carter på bass.
Alle kuttene er komponert av Tyner selv, og først ut får vi Passion Dance. Her er det umulig å ikke få fot. Backinga til Carter er stødig gjennom hele låta, og selv om det er relativt enkelt danner det ett flott fundament for solistene og samspillet mellom Tyner og Henderson. Disse har en flott interaksjon og utfyller hverandre. Kan være at Keith Emerson har hentet noe inspirasjon her. Det er også plass til en trommesolo her, før gutta drar på videre. Fantastisk åpningsspor. Andre kuttet Contemplation, roer det hele ned men også her får vi spennende og utfordrende melodilinjer, og samspillet er nydelig. Virkelig en låt for de sene nattetimene, og ensomheten i hornet er til å ta å føle på, også her er det noe som kan minne om progrockens verden og jeg får assossiasjoner til Selling England by the Pund når det kommer til akkordprogresjon men også melodilinjen. Spennende, og dette gir næring til prosjektet med å gå igjennom platene kronologisk.
Snur vi plata får vi hele tre kutt, og først ut er four by five, og her dras tempo opp igjen. Denne låta er kanskje litt mer tradisjonelt i den forstand at her er det mer at solistene improviserer frem sine partier, uten at de nødvendigvis spiller melodilinjer og soloer samtidig. Uansett et stilig kutt, men føles litt svakere etter de to første. Da er jeg langt mer glad i balladen Search for peace, som i likhet med Cintemplation føles søkende og spirituel. Vakkert samspill og stemming i kuttet. Plata avsluttes med Blues on the corner som er ett meget lekent kutt. Spillegleden er høy her og det preger fremførelsen. Tyner tar førersetet og briljerer på piano.
Flott pressing fra Blue Note Classic, og jeg burde absolutt kjøpe flere plater i denne serien. Fornuftig priset og god lyd.
B siden trekker noe ned, men allikevel ett meget solid album
1967 Blue Note Classic Vinyl Series 2020
Hard Bop
