Dette er det første albumet hvor alle kuttene er egne komponerte. Det er heller ikke noe tvil at mange av kuttene holder usedvanlig høy klasse. Allerede første låt, Mother Little Helper er ett flott kutt, hvor musikken henter inspirasjon fra Østen, mens tekstene handler om faren med valium og lignende tunge legemidler. Musikalsk blir dette ett frempek på det mer psykedeliske som kommer i tiden fremover. Det gjelder for øvrig mye av musikken på plata.
Tredje kuttet, Lady Jane er en perle hvor den nå mer utpressede Brian Jones briljerer med sine talenter som musiker og her finner vi barokk inspirerte temaer. Under my thumb er en av de flotteste låtene fra perioden, som sikkert kunne gått rett inn i en Love eller Zombies utgivelse. Igjen er det Brian Jones som eleverer låten ett par hakk med utsøkt spill på marimba.
Stupid Girl og Dontcha Bother me er mer standard blues/rock, holder en høy klasse men det er ikke blant høydepunktene. A siden avsluttes med den elleve minutter lange Goin’ Home, en blues jam ikke helt ulikt hva de skulle gjøre på senere album. Dette er det lengste kuttet i Stones sin diskografi.
B siden består av en del mer rene rock/blues låter, men det eksperimenteres en del med instrumentering, blant annet med harpsichord og dulcimer. Out of time er ett kutt som bli mer populær med Chris Farlowe, men har noen spennende vendinger og melodilinjer på marimba .Ble spilt live for første gang i 2022 (!) I am waiting fortsetter i noe av den samme stilen som Lady Jane med sin barokkske inspirasjon.
Den engelske versjonen har fjorten kutt mens den amerikanske har elleve. Eneste helt nye kutt på US versjonen er Paint It Black, som kanskje er platas beste. En ikonisk, fengende låt med sitar og det hele. Ett høydepunkt i karrieren.
En milepæl i Stones sin katalog og deres bestes så langt.
Fin fin repress, med bra lyd.
1966 – Abkco 2023 Mono box 29/03/23
Rock
