Innspillingen av oppfølger albumet startet tre måneder etter at debut plata ble sluppet. Også her er det en lett blanding av covere og originalskrevne komposisjoner. Vi starter rett på med tre Lennon/McCartney låter – først ut er It wont be long og All I’ve got to do, to meget fine låner som ikke har spilt altfor stor rolle i ettertiden – ingen av de ble noen sinne spilt live. Jeg liker låtene godt med sine fine harmonier og tidvis litt neddempede stemning. All my Loving, er derimot en klassiker, som merkelig nok ikke ble utgitt på single. Dont’ Bother me, første Harrison låt som er kreditert til han alene, er nok ikke hans største komposisjon, men allerede her får vi noen av kjennetegnene på han som låtskriver, litt tunge, mollstemte melodier. Little Child er fjerde L/M låta på albumet, en klassisk albumfiller. Helt streit rockelåt. A siden avsluttes med to coverlåter, hvor Please Mister Postman nok er den mest kjente, ingen av låtene gir meg helt den store opplevelsen.
B-siden fortsetter der hvor vi slapp, men en helt OK versjon av Roll Over Beethoven, men er nok en versjon som aldri blir trukket frem i Beatles sammenheng. Neste kutt, er nok en filler som originalt ble skrevet før Please Please Me, men ble skrotet da de aldri ble helt fornøyd. I Wanna be your man gir oss Ringo Starrs bidrag som vokalist på dette albumet. Låta er produsert av Andrew Oldman, og gitt ut at Rolling Stones før Beatles spilte den inn. Den er kreditert Lennon/McCartney men Brian Jones skal ha vært innblandet i prosessen. Helt grei up-tempo rockelåt.
Helt grei plate, men føles nok som litt hastverksarbeid, og litt mye fillere. Misjonen til albumet var nok mest å smi mens jernet var varmt. Til tross for at dette er en digital remaster, så låter dette friskt og fint. Er nok den beste pressingen man kan kjøpe uten å tømme lommeboka. Monoversjonene er nok de gjeveste, men ute av print for lenge siden.
1963 – Parlophone 2012 23/12/20
Rock – Beat
