Den første av to utgivelser, innspilt over to netter i Stockholm november i 1965. Det er en trio bestående av Coleman på Sax, violin og trumpet, David Izenzon bass og Charles Moffett på trommer. Dermed blir dette et litt annerledes album fra Ornette, men det tar ikke lenge fra bandet introduseres på stotrende svensk engelsk til gutta briljerer og koser seg.
Musikken har en utrolig fengslende nerve, bassen og trommene skaper den perfekte symbiose med Ornette som er litt all over the place, selv om han kan være langt mer ute enn dette. Musikken er delvis improvisert avantgarde, og selv om dette er noe mer tilgjengelig enn det meste annet fra Ornette Coleman sier det både mye og lite. Ingen av de fire kuttene har jeg p noen av mine OC album, usikker på om de er innspilt tidligere.
Denne plata er en del av boksen Tone Poet ga ut i 2022, fantastisk lyd, dette er referanse materiell. Spesielt trommene føles velde ekte og har ett skikkelig nærvær. Masteringen er utført av Kevin Gray.
1966 – Blue Note Tone Poet 2022 22/01/23
Jazz – Free
