Dette albumet markerer en forandring i Miles sin musikk og er den første av de som regnes som hans «second great quintet». Albumet skiller seg ut i den forstand at den ikke har noen ballader eller standarder.
Besetningen er Wayne Shorter på tenor, Herbie Hancock på piano, Ron Carter på bass og Tony Williams på trommer. Første kutt er tittelkuttet, skrevet av Wayne Shorter som går i ett forrykende tempo, men kanskje litt sjelløst. Kutt nummer to derimot fungerer veldig bra. Skrevet av Miles og Herbie, er denne langt mer groovy og friskt, moderne spill av Miles. Stor koser meg med dette kuttet, fint tema. Neste kutt er skrevet av Herbie, Little One. Denne kunne nesten feiltolkes som en ballade, men det er i såfall bare kompet. Utfordrerne, sakralt og odde melodilinjer fra Miles gjør dette meget spennende å lytte til. A sidens siste kutt er en kort låt RJ, en frekk liten låt med flott samspill.
Bsiden innehar kon tre lengre spor, først ut er en Miles komposisjon som starter med en frisk trommesolo. Resten av låta gir nok ett frempek mot det som kommer på senere utgivelser, friskt og frekt! Nydelig samspill samtidig som det er utfordrende. Neste kutt er andre og siste Shorter komposisjon og nok en gang blir denne litt anonym for meg. Plata avsluttes med en rolig, forførende låt med perkusiv trompetspill av Miles.
Alt i alt en veldig bra plate og nydelig japanpress med mye dynamikk. Det er i mine ører Wayne sine låter som trekker litt ned.
1965 Columbia 1977 Japan 02/07/22
Jazz – Hard Bop
