Dette er en den eneste innspillingen med Eric Dolphy som leder på blue note, og har blitt en milepæl innen fri/avantgarde jazzen fra seksti tallet. Doplhy døde kun fire måneder etter utgivelsen. I tillegg til Dolphy på bass clarinet og altosax, får vi Freddie Hubbard på trumpet, Bobby Hutcherson på vibrafon, Richard Davis på bass og Tony Williams på trommer.
Første kuttet på plata er Hat and Beard, som er en hommage til Thelonious Monk. Det er dissonant, lekent og fascinerende. Det er vanskelig å beskrive musikken, det blir litt som en Tarkovski film – man må bare leve seg inn i det og nyte landskapene som males, uten at man nødvendigvis forstår hele bildet. Something Sweet, Something Tender er en litt mer neppå låt – selv om det er milevis unna en ballade. Siste kutt på A siden er Gazzelloni, som er oppkalt etter en klassik fløytist Severino Gazzelloni, og er ett kutt som naturlignok innehar en del fløyte. Er nok den låta med er mest tradisjonell hard bop selv om Eric Dolphy selv skriver på omslaget at «Everybody holds to the construction for the first 13 bars, and then – freedom».
B siden inneholder to kutt, og starer med det tolv minutter lange tittelkuttet. Har får man følelsen av frihet, og tid og tempo er en flyktig affære. Ett flått kutt. Siste kuttet Straight up and down er en sløy og bredbeint låt, med en staggere solo som imitere en full manns gange.
Alle låtene er skrevet av Eric Dolphy. Dette er en krevende plate jeg har brukt lang tid på, og kommer nok til å bruke mye tid før jeg skjønner den – hvis jeg noen gang kommer til å gjøre det. Får mer og mer sansen for platen hver gang jeg spiller den. Helt stuerein Blue Note 75 pressing, har kommet i ny audiofil pressing i 2021, som vurderes for innkjøp.
1964 – Blue note 2014 BN75 04/07/21
Jazz – Hard Bop/Free
