Denne plata er nok ikke like fri og utilgjengelig som mye annet fra Ornette Coleman, dette svinger virkelig tid tider. Med seg på platen har
Kategori: Jazz
Dette er oppfølgeren til Kind Of Blue, og dette albumet kunne vel knapt vært mer annerledes. Samarbeidet her med Gil Evans, er denne konseptplata inspirert
Dette er John Coltrane sitt femte album som bandleder, og hans debut plate for Atlantic Records. Dette regnes som kanskje hans først ikoniske og ett
Dette er ett heftig band Art Blakey har med: Bobby Timmons på piano, Jymie Merritt på bass og ikke minst Wayne Shorter på saks og
Plate nummer to i genesis boksen. Denne plata fortsetter der hvor Something Else slapp. Men, msuikk er kanskje litt mer strømlinje formet denne gangen? Hele
Albumet smeller i gang med en forrykende versjon av Miles Davis Tune Up, som trommeslager Philly Joe Jones allerede har spilt inn dette året (1957)
Ingen plater låt som dette i 1959. Ornette Coleman på altosax, Don Cherry klarinett, Charlie Haden Bass og Billy Higgins på trommer. Dette skulle legge
Dette var en plate jeg måtte bruke mye tid på. Ikke en type jazz jeg har hørt mye på, og det hele føltes litt intetsigende.
Ett av de viktigste jazzalbumene. Det meste av musikken er delvis improvisert, og det er kun ett kutt som de måtte bruke mer enn ett
Chet Baker har (som vanlig) med seg ett solid band. Det er også, som vanlig, litt pent og pyntelig det hele, men har jo absolutt