Det er ingen smågutter Art Blakey har med seg her, Freddie Hubbard på trompet, Curtis Fuller på trombone, Cedar Walton på piano, Jymie Merrit bass og ikke minst Wayne Shorter på tenor.
Det er nettopp Wayne som har skrevet halvparten av låtene her og første kutt ut er Backstage Sally. Sterk start med mye blåsere. Det er også Shorter som har første solo her. Ett fint kutt men jeg syns den i helhet blir flat. Contemptation er en fin ballade ført i pennen av Shorter, faktisk den første balladen han har skrevet. Kunne nok vært litt mer utfordrende denne også. Buhaina’s Delight avslutter A siden, og selv om det er trombonist Fuller som har skrevet låta er det Art selv som skinner her. Mye fetig spill, og inkluderer en trommesolo. Ett fyrverkeri av en låt, som fungerer veldig bra.
Reincarnation Blues starter B siden, det siste kuttet skrevet av Shorter på dette albumet. Dette er nok det beste kuttet hans her. Flott solo spill av Hubbard. Ett fint driv i kuttet. Platas siste kutt, en standard er nok det beste kuttet på albumet.
Alt i alt en fin plate, men ingen klassiker. Bra pressing og bra lyd.
1963 – LP – Blue Note 80 2020 01/05/22
Jazz – Post bop
