Relativt heftig lag Oliver Nelson har med seg på denne plata. Freddie Hubbard på trumpet, Eric Dolphy på alto saksofon, George Barrow på barritone, Bill Evans på piano, Paul Chambers på bass og Ray Maynes på trommer.
Første kutt, Stolen Moment er ett flott og lyrisk kutt. Hubbard er først ut med en flott solo, Dolphy tar over med en fløyte solo. Rytmeseksjonen er stødig uten å gjøre for mye ut av seg. Evans leverer fra seg en smakfull solo.
Hoe-Down er eneste kutt som ikke ført i pennen av Nelson. Den begynner frekt med en spennende melodi før Hubbard leverer en kraftig soli. Dette svinger skikkelig. Eric Dolphy spiller som bare han kan og det er nok hans spill jeg setter mest pris på, på denne innspillingen. Cascade er tredje og siste kutt på side A. Ifølge Nelson er utgangspunktet for låta en øvelse han brukt på musikkskolen, men dette er nok eneste fellestrekk med Sweet Child O mine. Nydelig låt som gir assosiasjoner til femtitalls jazzen. Uptempo og svinger skikkelig.
Yearnin’, en blues i C-dur drar i gang side B. Bill Evans setter stemninga for låta og musikalsk er dette i samme farvann som åpningen på sida A. Personlig er det nok ikke disse blues låtene som gir meg mest. Butch og Butch derimot er en uptempo blues som virkelig svinger. Her får alle solistene vist seg from og igjen er det Dolphy som viser seg som den mest utfordrende og spennende i mine ører. Teenies blues starter med ett heftig bassgroove, forførende og heftig kutt. Veldig bra. Her får også Chambers en solo spott.
Flott pressing som alle i denne serien. Musikalsk er det de to åpningssporene som trekker noe ned.
1961 – Blue Note 2021 Acoustic sounds 20/02/22
Jazz – Hard Bop
