Neil Young har en enorm innholdsrik karriere, og selv om dette er hans første solo skive, og første albumet under egent navn hadde han medvirket på flere album tidligere med Buffalo Springfield.
Musikken på albumet er ikke overraskende relativt lavmælt med mye akustisk gitar og introvert atmosfære. Når det er sagt, er det faktisk litt spennende instrumentering her også i form av strykeinstrumenter, cembalo og pumpeorgel. Albumet er relativt kort med kun 35 minutter spille tid.
Jeg brukt litt tid på denne, syns den i starten var ganske anonym og var sånn sett klar for å avfeie den som en litt naiv og uferdig debut – men den har mange kvaliteter. Den mest populære låta the Loner er erketypisk akustisk Young. Mens en låt som Here we are in the years, kunne vært fra en litt uferdig demo fra Harvest. Potensialet på mange av låtene er definitivt til stede, men er nok ikke fult ut produsert slik som senere materiale, på godt og vondt.
Lyden på albumet er ganske tynt og slapt, usikker på det gjelder kun denne CDen eller om det ikke er mer å hente fra innspillingen. Den inngår i Neil sin archives series, og er presset av Pallas i 2009 – det kan definitivt være aktuelt å skaffe denne på LP.
1968 – 1994 Reprise CD
