The Who er ett utrolig fascinerende band, på mange måter. Bandet består av fire unike og sterke personligheter, ambisiøse og dyktige musikere. På mange måter en av mine favorittband, samtidig som de stort sett har utgitt fryktelig ujevne studioplater. Live plata Live at Leeds, og spesielt i den utvidede versjonen er en av tidenes beste plater.
Dette er bandets første konseptalbum og er ett dobbelt album. Som vanlig er det gitarist Pete Townshend som står for brorparten av musikken og ikke minst konseptet. Historien følger Tommy Walker, som blir traumatisk påvirket etter at faren hans dreper morens nye kjæreste foran ham. Foreldrene overbeviser Tommy om at han ikke har sett eller hørt noe, noe som gjør at han psykisk stenger av sansene sine og blir «døv, stum og blind». Han utvikler et rikt indre liv og ekstraordinære evner gjennom berøring, og blir etter hvert en pinball‑mester. En lege avdekker at tilstanden hans er psykisk, og når moren knuser speilet Tommy stirrer inn i, brytes blokkeringen og sansene hans vender tilbake. Han blir deretter en spirituell leder, men tilhengerne vender seg mot ham. Til slutt trekker Tommy seg tilbake i seg selv igjen og søker indre ro.
Men musikalsk blir det tidvis litt tannløst, og det føles litt for langt. Konseptet er nok i stor grad førende for låtskriving og det lider nok plata litt av. I utgangspunktet er dette en bra plate, med mye gode låter og partier men som helhet blir det litt mye og kanskje litt ensformig. Høydepunkter finner vi i låter som It´s a boy, Pinball WIzard og the Acid Queen. Samt See me, feel me partiet som er ukreditert men inkorporert i Tommy can you hear med på albumet. Gitarspillet til Pete Townshend løfter jo plata og viser kreativitet og låter inspirert.
Plata regnes som en klassiker, og er nok litt elsk/hat men jeg lander nok litt mellom. Lyden på denne tyske pressingen fra 98 er ganske bra. Ikke behov for å bytte ut eksemplaret.
1969 1998 Simply Vinyl Ger
