Frank Sinatras niende studio album består primært av låter fra the Great American Songbook og regnes som en av Sinatras best album. Dette er ett album som er relativt melankolsk og viser mye av styrken i stemmen. Musikken er vakker og blir aldri utfordrende. Det er også en plate som redefinerte karrieren, som kanskje var litt på hell og dermed nådde helt nye høyder.
Ett klassisk album for de sene nattetime, utgitt på Tone Poet i mono låter dette helt fantastisk. Jeg er ingen stor kjenner av vokal jazz, og ei heller av Frank Sinatra – men tenker jeg kun trenger noen få plater, og dette er nok en av de. Vanskelig å skrive noe særlig mer utdypende om musikken annet det er en sårbarhet og en melankoli i stemmen som gjør det unikt og fascinerende.
1955 – 2025 Tone Poet Mono Usa
