Alle må begynne ett sted, og karrieren til en av mine absolutte favoritter artister starter her. Peter Hammill begynner her. Ubestridt leder i VdGG og soloartist, han er ett unikum med sin særegne stemme, låtskriver evner og den dunkle litt odde stemningen. Debuten til VdGG er riktig langt fra deres beste og det hele føles litt famlende og lite gjennomarbeidet ut. De startet i Manchester i 1967, men debuten kom først to år senere.
Åpningssporet Afterwards er ett fint kutt, som er lettere psykedelisk pop hvor orgelet er ett dominerende instrument. Låta fanger særpreget til bandet selv om det er en lite versjon av hva som kommer på senere album. Det er gjennomgangsmelodien på plata men det er ei bra plate, hvor det kanskje er mer partier og stemninger som fester seg. Den mørke og primært akustiske Running Back er veldig god. Klaustrofobisk og søkende. Necromancer på b siden er også ett stilig kutt, som gir litt Tusmørke vibber.
Men i sum blir dette litt stang ut og halv ferdig. Mye mer spennende titler i vente.
1969 Fontana Ger
