Dette er første plata uten Brian Jones, som først fikk sparken under innspillingen og senere døde en måned før plata kom ut. Han er erstattet med Mick Taylor, men han spiller ikke mye på plata.
Det åpner heftig med en av Stones sine mest karakteristiske låter i Gimme Shelter, en brutal låt som merkelig nok aldri ble utgitt på single. En av de sterkere kuttene på plata. Den føles av den Love in Vain, Robert Johnson som opprinnelig har skrevet denne. Meget sterk versjon, som hovedsakelig er akustisk med Ry Cooder på mandolin. Country Honk derimot, er ikke noe høydepunkt, som navnet indikerer er dette en Country versjon av låta Honkey Tonk Women. En av to kutt Mick Taylor spiller på. Han spiller også på fjerde låta Live With Me, ett solid hard rock kutt med god groove. A siden avsluttes med tittelkuttet som også er ett veldig solid, hanglete rocke låt slik som Stones kan best. En klassiker.
Midnight Rambler, nok ett høydepunkt, drar i gang B siden. Heftig groovy rockelåt. Her bidrar også Brian Jones på congas. Teksten er løst basert på Albert DeSalvo, Boston Strangler. Skikkelig punch og fengende driv, her storspiller gutta. Den korte You Got Silver følger opp, hvor Keith Richards står for vokalen. Ganske streit blues/folk låt, som minner om Dylan. Muligens pga stemmen. Monkey Man er definitivt en låt som skiller seg ut på plata, en hyllest til den italienske popartisten Mario Schifano, det låter utvilsomt Stones, men samtidig en touch av pop, og catchy temaer. Bill Wyman åpner på Vibraphone. Jeg syns dette er ett kult kutt som bryter opp plata, og kanskje mer Backstreet Girls enn Robert Johnson. Tilslutt får vi den episke You Can’t Always Get What you want, som åpner med flott sang av London Bach Choir. Nydelig akustisk gitar av Keef og vokallinjer levert av Mick Jagger. Morsomt nok er det ikke stødige Charlie Watts som spiller trommer på dette kuttet da han ikke fikk til groovet, og produsent Jimmy Miller måtte legge på trommesporet.
Solid plata, som låter heftig spilt i ren mono. Ganske basstung. For øvrig var det ett ønske fra Stones at MC Escher skulle lage coveret, men valgte å takke nei dessverre.
1969 – 2023
Cze Mono
