Dette albumet blir regnet som en overgangsplate, mellom den tidiligere FC med sine amerikanske folk tradisjoner, og mot den mer tradisjonelle engelske folkemusikken. Vi finner hele 3 Bob Dylan låter her, som nok er de minst interessante kuttene på plata.
Av originaler får vi fem kutt, samt et omarrangert trad kutt i Sailors Life, regnet fra 1700. Platas første høydepunkt får vi i mine ører i Autopsy, skrevet av Sandy Denny. En små jazza, og nesten spirituelt kutt. Meget vakkert. A Sailors Life, drar ut i hele 11 minutter. Det åpner litt søkende, og lett improvisert. Groove bygger seg sakte opp, litt på samme måte som Kyuss. Sakte, sakte leder det opp mot det psykedeliske midtpartiet som er ett dronete og forløsende crescendo.
Cajun Woman, en Richard Thompson original, drar i gang B siden. Denne føles mer amerikansk, og nærmere Bob Dylan enn noe annet. Who Knows where times go, derimot er nok en Sandy Denny komposisjon, en fin ballade, som regnes som en av de største klassikerne innen Engelsk folk. Platas to siste spor er Dylan låter.
Lyden på denne er helt OK, men har ikke behov får å skifte ut denne til en til en bedre versjon.
1969 Island – 1974 Hol
