Led Zeppelin sin andre plate i 1969 holder absolutt ikke tilbake for debuten, og inneholder noen av dere største låter. Det smeller i gang med Whole Lotta Love en av deres signatur låter. Drivende heavy metal riff og en ikonisk låt. Men det er variasjonen og de individuelle ferdighetene som er den store styrken til Zeppelin. De har de hardeste riffene, men også tungt bygget på blues og akustiske innslag.
Hele albumet er en hitparade, så vanskelig/unødvendig å dra frem så mange enkelt kutt.
Lyden på denne tyske pressingen er bra, men overraskende bass tung. Meget sterk plate, men merker at det Zeppelin tross alt ikke er mitt band.
1969 Atlantic 1972 Ger
