Zeppelins debut album, innspilt allerede i 1968 er som mange av debut albumene i 1969-1970 banebrytende og forut for sin tid. Her får vi hard rock, som ingen tidligere, men også med akustiske innslag og med ekstremt dyktige musikere. Besetningen bestående av Robert Plant på vokal, Jimmy Page på gitar, John Paul Jones bass og tangenter, og ikke minst John Bonham på perkusjon skapt en slagkraftig og unik sound.
Bestånde av 9 kutt, hvorav to er coverlåter får vi en pangstart med Good Times Bad Times. Ett kort kutt, som setter stemningen. Men allerede andre spor i Baby I`m gonna leave you får vi ett av de mest klassiske sporene. Anført av akkustisk gitar, ekstrem tung riffing og kraftfull vokal er dette erketypisk Zeppelin. Det er både fascinerende og imponerende hvor mange av kuttene som står seg som store klassikere den dag i dag, selv om dette er debut albumet. Men gutta hadde allerede fartstid i band som Yardbirds, og bidro som studiomusikere på mange av de hotteste London bandene på sekstitallet. Klassikeren Dazed and Confused av slutter a siden, med sitt tunge bass riff. Den er også kjent for å ha Jimmy Page sitt klassiske gitar riff spilt med fiolinbue.
Zeppelin er kanskje litt flinkis hardrock, men det er allikevel fengende og umulig å ikke la seg rive med på mange av disse sporene. B siden inneholder også mye variert og bra musikk, fra den to minutters akustiske instrumentalen Black Mountain Side til heavy metal låta Communication Breakdown som er basert på ett klassisk heavy riff, som alle metal band har kopiert siden.
Lyden har ganske bra, Zeppelin blir neppe audiofilt uansett.
