Sonny Rollins var særdeles produktiv i 1957! Dette er nummer to av tre i min samling, og også denne holder ett skyhøyt nivå. Langt fra noen små gutter han har med seg denne gangen, blant mine favoritter finner vi Art Blakey på trommer, Paul Chambers kjent fra den klassiske Miles Davis lineupen på bass, og Monk/Horace Silver på piano samt JJ Johnson på trombone.
Lpen åpner med to egenkomponerte låter av Rollins, Why Don’t I og Wall march. Begge svinger og engasjerer veldig. Flott spill av alle involvert. Spesielt marsjen har en ett flott tema. Det oser spilleglede. Art Blakey slår som vanlig løs, og synger med. Siste kutt på A siden er Monks låt Misterioso. Det starter litt mer dempet og følsomt, er en lang og sløy låt. Nok engang glitrer det av spilleglede.
B siden begynner med en fin ballade skrevet av Monk, det eneste kuttet Horace Silver ikke medvirker på. Neste kutt er litt mer uptempo, originalt skrevet for en musikal i 1940. Siste låta er nok en ballade, originalt skrevet i 1916, senere blitt en pop standard, Poor Butterfly. Fin avslutning på plata.
Syns Rollins egne låter er bedre denne gangen enn på Way Out West, som den plata kanskje som helhet er bedre. Uansett ett veldig bra album, og det er A siden som bemerker seg her på grunn av original låtene.
Denne stereopressen fra 1997 utgitt på Blue Note låter bra. Ser ingen behov for å sjekke ut mer kostbare pressinger.
1957 – LP – Blue Note 1997 04/04/20
Jazz – Hard Bop
