Avantgarde jazz i heftig utgave. Åpningskuttet som dekker hele A siden «A portrait of Robert Thompson» er voldsom, aggressiv og ikke minst utfordrende. Dette er fri jazz med enkelte storband elemter som nok gjør at den skiller seg noe ut. Mange musikere på plata men de to mest kjente er nok Grachan Moncour III på trombone og Charlie Haden på bass. Kan tidvis bli litt mye og jeg har måtte gi plata mange runder som gjør at den har vokst enormt. Dette er definitivt ikke noe for nybegynnere. Men det finnes noe form og retning i kaoset, og jakten på denne gjør det spennende. Stor band tendensene, men marsj inspirerte takter løsner på stemningen og senker skuldrene. Dette fungerer godt i mine ører.
Tittelkuttet åpner b siden med ett fyrverki og dette er virkelig fengende storband jazz. Dette er det umulig å ikke få fot av. Blåserne tøyer strikken slik at dette blir mer utfordrende enn normalt, men der gir det bare en ekstra dimensjon. Theme for Ernie er nok det nærmeste vi kommer en ballade, før den sklir over i en fri form for bossanova. Siste kuttet Basheer varer i drøye ti minutter og er kanskje favoritten på albumet. Slekter mest på åpningskuttet, men mer rytmisk og tidvis noe groovy. Utover i kuttet tar det selvfølgelig av.
Bra lyd og lytefri pressing fra 74. Fremstår som ny.
1967 – Re 1974 USA Impulse!
