Dette albumet består av fem kutt, og i tillegg kom det samme år ett outtakes album under navnet Love Call fra samme innspillingsøkt.
At the Garden of Souls åpner og gir ett godt bilde av albumet. Det er lekent, og utforskende. Det er langt fra den lyriske jazzen, men allikevel ikke så ekstremt som Coleman kan være. På saksofon får vi i tillegg Dewey Redman på dette albumet. Med seg har de Jimmy Garrisson på bass og Elvin Jones trommer. Det er kanskje her ankepunktet på plata er, rytmeseksjonen er noe mer tradisjonell og føles litt off i forhold til blåserne noe som gjør at det kanskje ikke blir like helhetlig og magisk som Ornette kan være. Det føles litt hverken fugl eller fisk.
Allikevel inneholder det fortsatt endel interessant musikk og noen spennende partier. Toy Dance syns jeg fungerer godt, med ett godt driv og litt strammere spill av blåserne. Vi får også litt humor (?) i We now interupt for a commercial, som innehar litt reklamepause og full utblåsning av hele bandet, inkludert Ornette Coleman på fiolin. Broadway Blues er en usedvanlig streit blueslåt for dette bandet, men funger fint og gir ett godt avbrekk fra resten av kuttene. Tone Poet serien og denne boksen gir mye for pengene. Strålende lydkvalitet og totalt lytefrie pressinger
Blue Note 1968 – Tone Poet 2021
