En av de klassiske pianotrio platene. Her får vi Chick Corea på piano, Miroslav Vitous på bass og Roy Haunes på trommer. og det hele starter med den nærmere fjorten minutter lange Steps som virkelig drar i gang i ett forrykende tempo. Gnistrende samspill av trioen, dette oser spiller glede og virtuositet. Vi får en ett pustehull etter ett par minutter i form av en litt lavmælt trommesolo, før det glir over i det som kanskje er mitt favorittparti låta. Får litt Tijuana moods vibber, dette er groovy og orientalsk. Jeg syns samspillet på plata er sterkt, og selv pianoen er dominerende, føles det ikke ut som ei piano plate. Matrix som avslutter A siden er langt mer leken, og luftigere i spillet. Meget bra,
B siden består av tre kutt, og det åpner med tittelkuttet. dette fortsetter litt i samme stil som andre del av åpningssporet. Nydelig spill og melodilinjer fra Corea. Vi får også mye solo piano på i kuttet Now he beats the drum, now he stops – før bandet blir med og avslutter låten i fint, men ett relativt standard parti. Plata avslutter kanskje overraskende med ett relativt kort avant-garde kutt, hvor vi få høre pianoets mange stemmer.
Piano trio er ikke min store greie, men dette albumet er jo ett meget sterkt album. Nydelig lyd og pressing fra Tone Poet som vanlig.
1968 Ble Note Tone Poet 2019
