Monks første album på Columbia. Med seg på albumet har han Charlie Rouse på tenor sax, John Ore på Bass og Frankie Dunlop på trommer. Alle låtene på albumet, med unntak av Bright Mississippi er tidligere innspilt i andre versjoner med Monk i forskjellige konstellasjoner.
Albumet åpner med det litt vimsete og lekne tittelkuttet. Dette er ett av albumets beste spor, som blir drevet av en lett og rytmisk piano. Body and soul er en av tre jazzstandarder på albumet. Denne versjonen består kun av pianospill fra Monk, og er en flott versjon. Nydeligpiano spill men når det er sagt liker jeg nok jazz med litt flere instrumenter. På Bright Mississippi derimot briljerer hele bandet, og låten er bassert på en stakkato pianorytme som harmonerer med solo instrumentene. A siden avsluttes med en egenkomponert og relativt standard blues.
B siden starter med nok en blues, Bolivar Blues, som tidligere har vært innspilt på Brilliant Corners albumet. Denne svinger, og er en av høydepunktene på albumet. Denne også innehar noe av Monks karekterasstiske stakkato pianospill. Som ett lite mellomspill får vi standarden Just a gigolo, før vi får den flotte Bye-Ya, første gang innspilt i 1952 for albumet T M Trio. Ett mer uptempo kutt som svinger, og har noen flotte vendinger.
Fin plate i sin helhet, kanskje ikke det mest utfordrende og memorable, så kan bli noe kjedelig i lengden. Denne versjonen er en enkel repress som er helt OK på CD. Enkel papplomme i en box. Finnes flere audiofile pressinger av denne, verdt å sjekke ut nærmere ved anledning.
1963 – Columbia Perfect Jazz collection 1 22/02/21
Jazz – Hard Bop
