Denne plata skulle bli blue notes mest solgte når den kom. Alle kuttene er skrevet av Lee Morgan. Med seg har ha Joe Henderson sax, Barry Harris pa piano, Bob Cranshaw bass og Billy Higgins.
Det starter med ett smell i tittelkuttet som senere skulle bli en standard. Det låter usedvanlig friskt og svinger voldsomt. Alle de involverte musikerne får virkelig vist seg frem uten at det viker påtatt. Neste kutt, totem pole fortsetter i samme spor. Rytmisk og fint, svinger skikkelig. Melodilinjer som virker setter seg. Musikk som er lett å like og komme inn i.
Gary’s notebook er første kutt ut på b siden, fortsetter med den samme lekne tonen. Det oser spilleglede. Det er naturlig nok Morgan som er stjernen, men det holdes jevnt høyt nivå over hele linja. Tung og heftig bassing. Standarden følges opp i albumets to siste kutt også. Om det skulle være ett ankepunkt på skiva måtte det være ønske om noe mer variasjon, men når det holder ett nivå som dette er det lite å klage på.
Lyden på denne serien, presset på optimal i Tyskland er topp klasse.
1964 – Blue note classic 03/10/21
Jazz – Hard bop
